Hva holder vi på med, egentlig? Har vi råd til å bruke tid på noe så nytteløs som kreativ skriving når krig og klimakatastrofer treffer flere og flere mennesker hver dag? Jeg tror at det å dyrke oss selv som kreative mennesker trenges desto mer i en verden i krise. Det er ikke egoistisk å ville jobbe med kunst. Tvertimot, er det nettopp kreativitet menneskeheten trenger.
Hver av oss som deltar i våre kreative prosesser bidrar positivt til en bedre verden. “No man is an island” skrev John Donne på sekstenhundretallet. Han mente ikke “du er aldri alene” som mange synes til å tro. Han mente “du er en del av helheten.” Alt vi gjør som enkeltmennesker har ringvirkninger for andre.
Verden trenger ikke vår angst og depresjon. Den trenger mennesker med indre styrke og klart sinn. Mennesker som kan tenke utenom det vanlige og se flere sider til en sak. Mennesker som bidrar med hele seg og kan gi seg selv mentale og fysiske påfyll når det kreves.
Mennesker er av natur kreative skapninger. Vi må dyrke oss selv som kreative skapninger for å kunne skape. Å drive med kunst er ikke en måte å unngå å engasjere seg med omverden. Det er tvert imot hvordan man kan bli sitt beste seg. Verden trenger oss til å være så nytenkende og sterke som mulig. Derfor er det aldri egoistisk å dyrke din naturlig kreativitet.