Vi bruker ofte klisjéer når vi snakker. Vi møter på noe uforventet og blir tatt på sengen. Vi er stresset og har mange jern i ilden. Vi er nervøse og føler sommerfugler i magen. Klisjeer oppstår naturlig i alle språk. De er som regel metaforer. Det vil si, de bruker et konkret bilde (seng, jern, sommerfugl) til å forklare noe abstrakt (overraskelse, stress, nervøsitet). En klisjé er en utslitt metafor som ikke lenger klarer å skape et bilde. Det er bare et uttrykk, noe man sier og alle forstår. De er effektive snarveier til kommunikasjon.
I en litterær tekst derimot er klisjéer en stand-in for original tenkning. De vitner om en forfatter som tenker i klisjéer. En tekst preget av klisjeer blir forutsigbar og ofte kjedelig. Meningen formidles uten å engasjere mottakerens sanser, tanker eller følelser. En leser vil ha en opplevelse. Teksten skal engasjere, om det så er å informere, underholde, røre, indignere, vekke engasjement… Når vi skriver klisjeer går vi glipp av sjansen til å skape stemning, bilder, følelser, og sanselige opplevelser hos leseren.
Klisjéer var en gang gode metaforer. De inneholder sannheter. For eksempel: Det finnes intet nytt under sola. Dette er verdt å huske på når vi skriver. Alt som skjer oss har skjedd andre. Vi er unike fordi livets handlinger og forhold oppleves på hver vår måte, er sett på med egne øyne. Det samme gjelder skrivingen. Det er ingenting nytt å skrive om, bare nye måter å skrive på.
Å engasjere leseren er forfatterens oppdrag, derfor må vi bry oss om hvordan vi skriver. Måten vi uttrykker oss på skaper vår egen skrivestil og stemme, og gjør inntrykk på leseren. Vi må velge ord med omhu. En klisjé kan brukes hvis den har en funksjon. For eksempel, i munnen på en karakter viser klisjéen noe om dens personlighet, og gjør dialogen troverdig.
Forfatterens utfordring er å forvandle det allminnelige språket til sitt eget. Vi har alle bare de samme tjueni bokstavene til å lage ord. Vi bruker stort sett de samme ordene som andre bruker hele tiden. Som Ezra Pound sa i 1928: “Make it new”. Det er vår oppgave å levere et ferskt språk, og en engasjerende tekst hvor språk, form og innhold jobber sammen til å oppnå ønsket effekt.
Poenget er ikke å gjøre språket ditt mer poetisk eller fancy, men å gjøre det mer ekte. Du er ikke en klisjé. Du er ikke heller en snarvei. Det du har å si kan bare formidles i dine egne ord. Klisjéer tilhører alle. De er ikke dine ord. Så enkelt er det.